Arkitektonisk hovedgrep

I samarbeid med Sandnes Ulf ønsket vi å skape en topp moderne stadion, samtidig som den skulle være intim, inkluderende, tilgjengelig for alle, også breddeidretten.

Østerhus Arena har en særpreget form som gir den sterk egenkarakter og et tydelig ansikt utad. Med buede veggelementer og lysmaster, perforerte fasadeplater og reflekterende fasadeplater mot Ormaskogen får nye Sandnes Stadion en tydelig arkitektur samtidig som den tar hensyn til omgivelsene ved sin lave plassering i terrenget.  For å unngå store, dominerende lysmaster er disse byttet ut med en rekke av mindre lysmaster på langsidene. Disse er bøyd over banene får å skape minst mulig lysforurensing for omkringliggende bebyggelse. Alle tribuner er overbygd med tak, som vil skape en tørr og skjermet situasjon for tilskuere, samtidig som det begrenser forurensing av lyd for området rundt. Tribunene er lagt tett på selve fotballmatten, slik oppleves samspillet og dynamikken mellom spillerne og publikum som nært og intimt.

Hovedadkomsten til anlegget er lagt til sørsiden, mens alle hovedfunksjoner er lagt til den vestre langsiden. Området mellom vestfasaden og Ormaskogen, samt området i sør, blir et mingleområde for besøkende både før og etter kamp der en har le for vestavinden og skogen som en stemningsskapende vegg mot vest. Denne delen av fasaden består i hovedsak av glass og polert betong som reflekterer trærne og lysspillet i Ormaskogen.

Mingleplassen i sør er opparbeidet som et større gatetun.  Dette er dimensjonert for å håndtere større folkemasser. Ved å samle hoved adkomst og den tyngste delen av publikumsfunksjoner på denne siden, kan all trening og annen aktivitet finne sted på resten av parkområdet usjenert av aktiviteter på selve stadion.