Alle foto: Ida Kristin Vollum _ Panoramahyttene
Midt på Karmøys vestside ligger Sandhåland Camping. En liten campingplass ytterst på en bred og høy odde. Odden stikker ut mellom en større sandstrand og beitemarker. Strandsonen består av gigantiske steinformasjoner. De ligner forstenede hvalrygger, hulter til bulter rundt hverandre. Over og mellom disse står sjøen hvit inn, -er det vindstille treffer dønninger fra Nordsjøen, blåser det kraftig kan råken nå opp til hyttene.
Når de tre campinghyttene skulle formgis og plasseres i dette landskapet ble det raskt ønskelig å se på byggene som elementer i landskapet, -som en slags parafrase over flyttsteiner og bergformasjonene hyttene skulle ligge iblant.
Rent volummessig gir avtrappingen i steinlandskapet, parallelt med strandlinjen hovedformen.
Vegger og tak lener seg både ut mot horisonten og inn mot berget. Formen blir slik både stille og i bevegelse, -som for en flyttstein.
Vi ville også at brukere skulle få en ny romlig erfaring; -i opplevelsen av det å komme til stedet, gå inn i bygget og så å betrakte landskapet som nye og uventede hendelser. Vi mennesker liker det trygge, men ikke det for trygge, -vi ønsker det litt spennende også. Løsningen ble å la besøkende komme til et lukket, lite volum som ligger på kanten av en steinformasjon. Vel inne åpner landskapet og horisonten seg i hele fasadebredden og en er nærmeste inne i et levende landskapsbilde. Byggets smale form konsentrerer bevegelse og opphold langsmed vindu og utsyn, -som i en huleåpning. En er (i) berget.
All arkitektur bør gi oss en opplevelse av det å være i verden som sansende. Håpet var at dette skulle gis brukerne av Panoramahyttene.
