Når Haugesund Turisforening utlyste en konkurranse om en ny turisthytte, gikk vi løs på oppgaven med en påstand om at: Haugesund Turistforening er tjent med å gjøre nye Simlebu til et ikonisk bygg du forstår i lag etter lag, som har en x-faktor, som elsker mennesker og fremstår som et naturelement, som blir noe du går inn i for å oppleve natur, som skjermer deg og gir en intim ramme rundt møtet mellom mennesker.

Hytta må forsterke, ikke svekke, opplevelsen av landskapet.

Hytta bør bli et ikonisk, enkelt bygg med arketypiske referanser. Med arketypisk menes her det som gis av subjektiv nå-opplevelse betinget i nedarvede, biologiske preferanser. Eksempler på våre innebyggede preferanser er tilfredsstillelsen vi får ved å sitte mette rundt bålet og fortelle historier, ligge varme under skinn eller steinheller med utsyn i front og ryggdekning bak, og ved å kunne kjenne igjen disse gode stedene å være i.

Hytta må kunne gi besøkende en merverdi. Ikke bare for å overraske, gi noe uventet eller fristende instagram-postinger, men for å gi noe besøkende kan dele med hverandre og gjøre til en egenerfaring. En x-faktor.

Hytta kan, om den oppleves ikonisk, bli et element i identifikasjonen med Etnefjellene, med friluftslivet og turistforeningen. Dette er uendelig viktig for å videreføre friluftslivet vi ønsker oss her, gjennom ulike generasjoners utvikling, gjennom ulike trender og nye aktiviteter.

Hytta må bli et yndet sted for så mange grupper og mennesker som overhodet mulig, småbarn, ungdommer, voksne og gamle, bærplukkere, toppturentusiaster, vandrere og svermere i sommersol. Hytta må favne vidt for å gi rom for alle.

Vi er veldig fornøyd med forslaget vårt, men dessverre gikk det ikke helt til topps.