Smedasundet 98

Overgangen fra historisme til jugendstil i Norge omkring 1900 markerte et stilistisk og ideologisk skifte i arkitekturen.

Historismen, som dominerte store deler av 1800-tallet, var preget av stilblanding og monumentalitet, mens Jugendstilen – også kjent som art nouveau – vokste frem som en reaksjon på dette, med vekt på mykere linjer, asymmetri, dekor integrert i byggets helhet og en ny estetisk følsomhet knyttet til materialbruk og detaljer.

Einar Halleland, utdannet i Hannover under Conrad Wilhelm Hase, kombinerte tysk rasjonalitet med dekorativ nøkternnhet. Byggene han tegnet i Haugesund viser en søken etter en arkitektur i balanse: moderne i struktur, men forankret i lokal skala og materialforståelse.

Jugendstilens og Hallelands rolle i Haugesund

Jugendstilens inntog i Norge ble møtt med både begeistring og skepsis.

I enkelte fagmiljøer ble stilen oppfattet som kontinental, flyktig og uforankret i norsk byggeskikk.

Kritikere mente stilen kunne virke motepreget – altså at man lot seg forføre av nyhet, fremfor av solide arkitektoniske prinsipper, og det ble advart mot «former som ikke har rod i vår byggeskikk.»

Smedasundet 98 ble oppført i 1908 som Haugesunds elektrisitetsverk med store moderne turbiner som ga lys og varme til byen. Bygget representerte et teknologisk og arkitektonisk sprang for byen – både et praktisk anlegg for kraftdistribusjon og et symbol på modernitet.

Plassert ved kaikanten i Smedasundet fikk bygget en fremtredende rolle i bybildet. Arkitektonisk var det utført i en nøktern, men sofistikert tolkning av jugendstilen, preget av dempet ornamentikk, svakt buede vindusnisjer, kraftig sokkel og en borgaktig gesims. Fasaden mot sør, med sitt ikoniske store buede industrivindu, vitner om Hallelands evne til å forene funksjon og estetikk.

Bygget besto opprinnelig av tre etasjer og var komponert etter det klassiske prinsippet med sokkel, kropp og krone – en struktur som skapte lesbarhet og balanse.

Etter at den tekniske infrastrukturen ble flyttet til mer moderne anlegg, gikk bygget over til ny bruk som tollstasjon og kontorbygg.

På 1980-tallet ble det påbygd med én og en halv etasje, noe som forrykket proporsjonene og delvis skjulte de opprinnelige arkitektoniske kvalitetene.

Den gamle turbinhallen med det karakteristiske store buede vinduet i sør-fasaden er bevart, og har huset Haugesund Teater (HAUT) sin egen blackbox-scene.

Smedasundet 98 står fortsatt som et verdifullt vitnesbyrd om Haugesunds tidlige industrialisering og arkitekturens rolle i å forme byens identitet.

Eksisterende 4.etasje, bygget på 1980-tallet, erstattes med en forlengelse av bygningens hovedkropp under. Denne løftes opp til gateplan, der hvor Skjoldavegen slutter i vest, midt i Haugesunds «Jugend-piazza» fra perioden som må kunne sies å være gullalderen i Hallelands produksjon i Haugesund.

Videre gjenoppretter vi fasadens tredeling tolket på en ny måte:

01 Sokkel – Forankres til kaiplanet med videreutvikling av de karakteristiske buene, til en mer åpen fasade som egner seg godt som service-funksjoner. En ny bue i samme utforming har blitt lagt til mot nord slik at etasjen blir rendyrket symmetrisk. Bygget står støtt og inviterer byen inn.

02 Hovedkroppen – Tilbakeføres så tett på Hallelands opprinnelige komposisjon som mulig, med detaljer og rytmer gjenfortolket og tilpasset byggets nye funksjoner. Den historiske gesimsen med krenelering [«Borggesims»] tilbakeføres til opprinnelig uttrykk. Dette grepet sammen med folengelse av «kroppen» vertikalt,  er på mange måter det som muliggjør et påbygg uten at «basen» mister sin karakter. Jugendfasaden mot øst blir et fondmotiv i enden av Skjoldavegen.